Yndlingsvotter

 

Hva er det som gjør at noen votter blir skikkelig yndlings?? Det undrer man i hvertfall på når man har strikket par etter par som ikke ble noens favoritter. Joda, det har blitt noen votter til ungene, noen blir gode, andre blir borte og noen blir ikke heeelt yndlingsvotter, bare brukbare.

Men, tenk så mange ulike varianter det er å velge mellom, mønstervotter, tovavotter, votter i ulike farger, tykkelser og med ulik passform. Ikke rart dette er en hel liten vitenskap som strikkefolk prøver å finne ut av.

 

Jeg, for eksempel, undres over hvorfor akkurat disse restegarnsvottene ble begge jentenes favoritter?! De er blitt brukt i sikkert 10 år snart og er strengt tatt en smule små for minsteblåbærjenta også. Men nå har jeg altså fått beskjed om å reparere hullet foran på den ene votten. (Ser for øvrig at de er blitt stoppet/sydd på tuppen en gang før....)

 

Opprinnelsen til disse blåvottene var ganske enkelt at jeg tok alt det blå restegarnet jeg hadde i ca. 3trådstykkelse og strikket stripevotter av det. Hver enkelt garnrest ble delt i 2 og det ble en heidundrende trådfest kan jeg iallfall huske. (Hadde da ingen anelse om at det fantes elegante metoder for å unngå dette....)

 

 

 

 

Så da er det vel bare å lete fram mer blått garn, skulle vel tro at det har sivet inn litt blått garn i garnlageret de 10 årene etter at blårestegarnet møysommelig ble tømt..... for her må det vel plukkes opp masker og strikkes ny tupp!?

 

 

 

Hvorfor disse ble yndlingsvotter? Aner ikke, men det er vel den berømte kombinasjonen farge, form og konsistens. Og smak og behag, selvsagt.

Disse er iallfall myke og ikke for tykke - og blå, kanskje god grunn nok??



Og ikke har de blitt borte heller. Kanskje siden de har blitt merket med navnelapp inni :O) og er blitt tatt vare på  - og det setter jo vi strikkere stor pris på.

 

Har dere noen yndlingsvotter da???

 

 

Blåbærlina