Den lett sticky overflaten på voksduken gjør nemlig at syfoten og underlaget sitter bom fast under nåla, så man må dra stoffet bakover mens maskinen syr. I tillegg dytter syfoten stoffet fremover slik at det lett kunne gi bølgete håndtak. Nå skal jeg ikke svartmale situasjonen, hehe, det gikk jo helt greit å sy stoffet på vranga - og så ble det jo tross alt ei veske ut av dette.
Utebilder passer vel her siden voksdukveska tåler litt regn og ruskevær. Det er kanskje på tide å klippe rosene? Og sette ned løk, om man vil litt ha blomsterprakt også neste år. Kajsa har klatret opp på taket av dukkestua og jakter på en forvilla blomst.
Skummelpus....
Neida - ikke så skummel - mest snill pus....
Søndagen er her og jeg er ei veske rikere.
Jeg er dessuten i avslutningsfasen av en ny strikkajakke -
how lovely is that?
:O)
Blåbærlina