Nostalgien råder. Det gir en intens glede å hente fram gamle knapper når et nytt
strikkeprosjekt trenger en lukkemekanisme :O) Men hvorfor er det slik da?
Syns det er spesielt å tenke på at knappene kanskje allerede har hatt et langt liv -
eller kanskje flere liv i andre plagg? Noen av knappene bærer jo preg av bruk,
med litt gammel tråd hengende igjen. Noen er blanke og fine og har kanskje aldri
kommet seg i et plagg enda. Gjenbrukstanken er jo absolutt god med tanke på miljøet,
men det er også spennende å undre seg over hvor knappen har vært? Kanskje har
den tjenestegjort i en gammel militærskjorte eller vært på Lofothavet i en underbukse?
Eller kanskje den har levd et stille og fredelig liv i en "gammel damekjole" eller virkelig
fått kjørt seg i en aktivt hoppende 3-åringsbukse?
Nå skal i allfall noen av dem få et nytt liv hos meg :O)
Nostalgisk hilsen fra Blåbærlina
Det er noe fashinerende med knapper. Jeg husker jeg lekte med knappene til mor da jeg var lita, sorterte i størrelser eller i farger. Da ble alle knapper sprettet ut av gamle plagg og tatt vare på. Nydelig bilde av knappene i korga!
SvarSlettHa en fin onsdagskveld!
Klem fra Ingunn
Så koselig minne :O)
Sletthar også vært fascinert av knapper helt siden barndommen, kunne sitte lenge og se på, leke med og sortere min bestemors knapper.
Fin kveld og klem tilbake til deg også
Fine tanker, takk for at du delte ;-)
SvarSlettSå koselig at du likte knappetanken :O)
SlettKjenner meg godt igjen her. Jeg pleide også å leke med bestemors knapper. Små skatter!
SvarSlettKlem Tone
ja, helt sant at det er små skatter, og tenk så mange barn som koser seg på knappeskattejakt :O)
SlettKlem :O)
Koselig med gamle knapper, alltid spennende å se om de passer til nye prosjekter, ha en flott helg hos deg!
SvarSlettFine gamle knapper. Tusen takk for hyggelig kommentar hos meg. Jeg liker bloggen din, så jeg legger meg til som følger.
SvarSlettHei Nina, tenkte jeg måtte sende deg dette flotte diktet som takk for det fine blogginnlegget ditt om knapper. Det er skrevet av Anne Lise Vatne Eide.
SvarSlettKNAPPESKRINET.
Ho mor mi gav meg eit lite skrin
med knappar fine og blanke.
Mot meg strøymde det levde liv
og gav meg så mang ein tanke.
Kvar einaste knapp hadde eige liv
og kalla fram gamle minne;
frå tida vi gøymde på slike ting
som var bra å ha for ei kvinne.
Frå kåpa til mor var ein trekanta blå
- den låg der og sa fram sitt vers,
- og ein liten grå ein frå skjorta hans far,
då han enno var arbeidskar.
Ein solbleika rosa med hjerte motiv
satt ein gong i eit bluseliv
på sommarkjolen til søster mi
og ho hadde kjærest som tidsfordriv.
Ein skinande blank ein med reinsdyr frå nord
var krona på verket ein gong;
mor mi strikka ei jakke med damefasong
etter oppdrag frå bestemor.
Kan hende den gjevaste knappen eg fann
var bestefar sin skjelpaddeknapp;
for den hadde vore i finkappa hans
- og det er ikkje alle unnt;
den hadde reist jorda rundt.
Ja, slik satt eg lenge og drøymde meg vekk
og tenkte på livet som var;
då dei var nøysam og tok vare på slikt;
- no er det eg som er antikvar!
Varm klem fra Ingrid