Dette er intet mindre enn et umåtelig optimistisk strikkeprosjekt i fineste sukkertøyfargene.
Optimistisk mht størrelse altså.............................
Ut fra erfaring med maskeantall på mine topper i tynn alpakka gikk undertegnede nemlig kjekt
igang med største størrelsen på denne barnejakken, bare for å se om den kanskje kunne passe en
liten voksen :O) Hadde jeg lest videre i oppskriften hadde jeg kunnet oppdage at det skulle felles
ganske mange masker etter vrangborden....noe som ga enda dårligere odds for å passe meg...
Hvor langt strikker man så med en litt dårlig følelse før man foretar grundig realitetssjekk av
herligheten? Ivrig som jeg var på denne jakken har jeg strikket gaaaanske langt allerede :O)
I går var jeg på besøk hos en venninne som også hadde begynt på samme jakken, i størrelse 5-6.
Vi målte og strakk på begge strikketøyene og realiteten var klar:
Jakken er aaaaltfor liten!! Faktisk var begge jakkene små, så muligens er jakkestørrelsene
i minste laget i utgangspunktet. I tillegg har jeg selvsagt ikke testet strikkefastheten.....
Rekke opp? Mnei, venninnen min overtar bare hele arbeidet, og vips er hun allerede kommet
langt på jakke nummer to til snuppa på 7. (Såpass liten er den altså. Sjelden i grunnen
at vidden er liten, ofte er vidden rikelig, så må man bare strikke bol og ermer litt lengre,
så har man en større jakke. Dette gjelder definitivt ikke her.)
Og jeg? Begynner på ny jakke straks, må bare oppjustere mønsteret til voksenstørrelse.
Kommer tilbake til saken, så får dere se mer! Jeg vurderer dessuten å strikke rundt og rundt
og klippe opp for å unngå enda lengre vrangomganger.
Teststrikker Nina Pellina Sukkertøyslina