Lørdagsgodis

Det var en gang en eplegrønn godisbøtte fra Sverige. Den havnet en dag i Blåbærlinas lyseblåmintgrønne hjem - og følte seg med ett litt utilpass. Vel fikk den tjene sin eier en stund og bære lørdagsgodis på bordet, men følte seg likevel ikke helt verdsatt i denne lyse pastellverden. 

Dette følte Blåbærlina på seg og forbarmet seg en vakker dag over bøtten med kost og Bengalakk. Blåbærlina gikk drastisk til verks og malte bøtta både inni og utvendig og bokstavene med! "Skrekk og gru", tenkte bøtta da Bengalakken rev i nesen, "- og de fine bokstavene mine blir borte!!" Men Blåbærlina visste råd og fant fram en annen Bengalakkboks - med elfenbenshvit maling - og før den vesle bøtta hadde fått sukk for seg var bokstavene blitt hvite igjen!! (vel mer kremfarget er nok rettere å si....)

Stolt og glad følte bøtta seg - og tenkte at endelig, endelig er jeg som de andre her i huset (boksene, koppene og de fine tingene som Blåbærlina er så glad i) - nå kan jeg til og med kanskje  bli venner med den fine, hvite, runde boksen med det turkise blomstermønsteret på!! 

Det var glade dager for godisbøtta, men så snek en annen bekymring seg plutselig inn: " Tenk om jeg ikke lenger egner meg som godisbøtte, kanskje den hersens lakken gir dårlig smak og farlige stoffer til godteriene??" Blåbærlina ble innviet i bekymringene,  og svarte så kontant at "det er vel ikke noe problem, det finnes vel annen søt og fin lørdagsgodis - som ikke er spiselig??" Og vips hadde hun puttet fargerike nøster og bånd oppi bøtta, som smilte fornøyd fra orkesterplassen på lokket til den nye, turkise boksvennen sin.

Og snipp, snapp, snute - så var eventyret ute!! :O)