Ensporet, jeg?

Min fargeradar gir absolutt høyest utslag når en versjon av mint/sjøgrønn/lys turkis er kommet innenfor dens rekkevidde. Høye "beep-beep-beep" lyder momentant - og hånden griper så resolutt etter pengepungen...

 (Joda, det hender jeg klarer å ha et snev av impulskontroll altså, men radaren slår ut uansett for sikkerhets skyld)

Den lys turkise rammen har ligget lenge og ventet på å få gjøre stas på et bilde.

Nå er det ønsket oppfylt, jeg ramlet nemlig over dette uimotståelige 70-tallsbildet fra Half Moon Bay.

Det kan tenkes at teksten på bildet også kan passe i visse situasjoner :O) 

 men jeg tok altså kortet mest pga bildet. Se bare den skjønne blusen ...

Etter å ha kommet hjem og pakket ut litt saker som man falt for i ferien,

vises den mintgrønne lidenskapen svært så tydelig...........

På Søstrene Grene ulte radaren uten stans nesten.

Kurven, esken, papirtapen og muffinsformene er alle finfine saker derfra.

(For ordens skyld, jeg er ikke sponset av Søstrene Grene :O))

I tillegg kjøpte jeg litt bomullsgarn der, de hadde fått inn nytt parti med nye farger.

Hva jeg skal strikke? Vet ikke, men jeg ble sjarmert i senk av en liten prøvelapp

som jenta i kassen hadde strikket på pinne nr 3.

Garnet virket mykt og deilig, så fint ut og hun sa det var lett å strikke med.

Garnet er jo tynt og mykt, passer mao til barn- og babystrikk. 

Skal vise dere det senere, for mørkt nå til fotografering.

Farger setter fantasien og humøret i sving, så jeg slår et slag for å bruke mer av dem!

Hilsen Nina Pellina Blåbærlina

:O)